The Times, Weekend MONEY
Lørdag 3. mai 1997
"Fraser & Fraser
er et av verdens største slektsforskingsfirmaer, med
kontorer i Roma, London og Warsawa. Nathan Fraser, partner
i firmaet, sier at mesteparten av arbeidet deres kommer fra
advokater som forsøker å finne arvinger til dødsbo
hvor det ikke finnes noe testamente.
Firmaet er også involvert i å spore opp de rettmessige
arvingene til andre formuer. ”Da det britiske forsvarsdepartementet
solgte husene hvor de ansatte i hæren hadde bodd sammen
med sine familier, måtte eiendommene først tilbys
til de personene som solgte husene til forsvarsdepartementet
i utgangspunktet,” forteller Fraser.
Han hevder at de fleste
begunstigede han har sporet opp ikke har mottatt mer enn et
par tusen pund. Firmaet medvirket imidlertid til å spore
opp de rettmessige eierne av aksjer i nyhetsbyrået Press
Association. Aksjene var verdt over en million pund.”
Evening
Standard
25. november 1988
"Helen Channing, som
sammen med sin ektemann driver et småbruk i Hampshire,
England, mottok i fjor et brev som kom som lyn fra klar himmel.
I brevet sto det: “Vi mener vi har funnet en pengesum
det ikke har vært gjort krav på som du kan ha
rett til.” Det var fra Fraser & Fraser i London,
som beskrev sitt arbeid som å “finne savnede arvinger”.
De hadde fått Helens navn fra hennes tante.
De ba Helen signere en avtale
som ga dem en provisjon og en fullmakt til å opptre
på hennes vegne... Før hun gjorde dette, kunne
de ikke fortelle mer..
Forståelig nok, nølte
Helen… ”men firmaet virket pålitelig –
de rådet meg til og med innstendig til å konferere
med en advokat”…
Etter et opphold, informerte
Fraser & Fraser Helen om at dødsboet det var snakk
om var etter en Mrs Wood som hadde gått bort i 1981
i et pleiehjem. Hun hadde etterlatt seg rundt 18 000 pund.
Helen hadde aldri hørt
om Mrs Wood. Etterforskning brakte på det rene at både
Helen og Mrs Wood var etterkommere av et par som hadde giftet
seg i 1863 i Lambeth, London og flyttet til Yorkshire i England.
Helen var “datter
av et rettmessig søskenbarns barn av avdødes
kjødelige slekt”. Fraser & Fraser ga seg
i kast med kravet hennes... og etterhvert ble Helen informert
om at hennes andel etter at moms samt Fraser & Frasers
provisjon var trukket fra var cirka 1500 pund. Hun var en
av mange begunstigede som mottok denne summen eller mer –
fire mottok 2000 pund og 16 andre mottok mellom 50 og 500
pund – andelen var avhengig av hvor nært slektskapet
var."
The
Guardian
15. juni 1985
"Rådet fra de
ansatte ved det britiske forbrukerkontoret var å skrive
tilbake og tilby disse slektsforskerne en prosentandel av
pengene du eventuelt ville motta, i stedet for en avtalt sum.
Det skulle skille klinten fra hveten… veletablerte firmaer
jobber på denne måten."
Daily Mail Weekend Magazine
23. – 28. september 1976
"Legater verdt flere millioner pund ligger rundt omkring
uten at noen gjør krav på dem. Men arveetterforskere
hjelper til med å bringe pengene tilbake fra de døde."
Det anslås at det
britiske Finansdepartementets Chancery-avdeling (kanslerretten,
avdeling som blant annet behandler skiftesaker i forbindelse
med dødsbo) har verdier for cirka 5.000.000 britiske
pund i form av urørte fond. Hvert år øker
Høyesterett dette fondet med cirka 500.000 pund.
Mesteparten av pengene stammer
fra personer som har gått bort uten å etterlate
seg et testamente, eller fra tilfeller hvor arvingene er forsvunnet.
Det er her profesjonelle
formuesjegere kommer inn i bildet. Det er ganske hardt arbeid.
Simon Fraser, partner i et av Londons beste slektsforskingsfirmaer,
sier: “Det første steget er å tegne opp
et familietre for den avdøde. Det kan være en
stor… og dyr jobb å spore opp flere generasjoner”.
Man må også
huske på at slektsforskeren tar en risiko. Han må
investere egen tid og egne penger og vil kanskje ikke finne
noen begunstigede. Fraser regner med at 50 % av 50 etterspørsler
i året ikke resulterer i noe."
|
